17. mai


 

I år holdt 17.-mai feiringen nesten på å bli avlyst for vår del. Den 16. mai endte nemlig i et stort mareritt. Som jeg har skrevet om tidligere, så har den lille perser-pusen vår Bella begynt å være ute i bakgården. Å på søndag var intet unntak. Hun var ute fra klokken åtte om morgningen til ut på kvelden, og hun koste seg maks. Tittet på fugler og jaktet på de, la seg under busker og inspiserte området. Vi satt ute nesten hele dagen i fineværet, og vi fulgte med på henne. De få gangene vi var inne, så tittet vi jevnlig etter henne fra kjøkkenvinduet. Bakgården vår er veldig trygg, og man må eie en leilighet der for å kunne komme seg inn. Men vi følger likevel med for hennes trygghet, siden vi ikke har bodd her så lenge. Veranda-døren vår stod også oppe hele tiden, og hun kom med jevne mellomrom springene inn. Hun ville ikke være inne lenge, hun ville bare takke. Så når hun kom inn, strøk hun seg inntil bena våres og la seg på ryggen for kos, før sprang hun ut igjen. I 8-9 tiden på kvelden satt vi ute og skravlet med ene naboen, og vi kunne samtidig se Bella like ved. Naboen lurte på om vi ville komme inn å se på dere leilighet og planløsning, før de ble med inn til oss å så på våres. Vi hadde Bella ut av synet kanskje 5 minutter. 

Plutselig skjer det mest absurde. Porten inn til bakgården tvers over oss åpner seg, og det velter inn titalls mennesker og et musikkkorps. Trommer, trompeter og mye støy fyller hele bakgården, og når jeg kommer ut er Bella borte. Korpset spilte for en celeber nabo i bygården over som feiret 40-års dagen sin, og bakgården ble fullt opp av kjente norske skuespillere med familiene sine. Det som normalt skulle vært en kul greie, ble bare et mareritt. Bella liker ikke mye mennesker og ihvertfall ikke så mange ukjente lyder, så jeg viste hun var blitt vettskremt og gjemt seg et sted. Dette var det værste som kunne skje - jenta vår er og blir borte, porten er åpen ut til gaten og kjellerdøren ned til et stort antall boder er nå åpen. Med hjelp fra naboer leter vi etter Bella i timesvis. Svigers kom med det samme, hjalp oss og lete, og plasserte en bunke med savnet-plakater på hele Bislett. Jeg visste at om Bella hadde funnet et sinnsykt bra hjemmested som vi ikke fant, så ville hun komme hjem når festen tok slutt og bakgården var rolig igjen. Men natten kom, og ingen Bella kom inn verandadøren. Jeg var helt sønderknust. Spiste ikke, og sov ikke noe den kvelden og utover natten. 

Klokken halv 5 på natta ringte en annen nabo i første etasje; "Beklager at jeg ringer så sent, men det gjelder katten din. Jeg fant henne på soverommet mitt når jeg kom hjem nå." Bella hadde altså blitt vettskremt av korpset, sprunge opp trappen og inn verandadøren til naboen istedet. Hun lå sikkert skremt under sengen hans, for når han lukket verandadøren sin før han dro på fest, så han henne ikke. Dere kan tro vi ble overlykkelig av å få jenta vår tilbake ♥ Hun hadde vært borte i 8-9 timer, så jeg tenkte naturligvis det værste. Hadde hun ikke kommet til rette, så måtte vi brukt 17. mai til å leite og vente på henne. Det hadde vært umulig å dra noe plass å være i feststemning da. Heldigvis ordet det seg!

 


 

Vi var naturligvis veldig sliten når morgningen kom. Jeg hadde kun sovet 2-3 timer, men gleden jeg hadde over at Bella var tilbake visker bort litt trettheten fra ansiktet. Jeg var også kjempesulten, så vi spiste litt på verandaen hjemme før vi dro videre på champange-frokost hos Christoffer i Bygdøy álle. Senere ut på ettermiddagen dro vi til svigers og spiste smørbrød og koset oss der, før vi tok kvelden sammen med Bella. 

 



kjole: Cynthia Steffe // sko: Pretty Ballerina // hårbånd: ebay // 17. mai-sløyfe: fra gullsmed i Ålesund med byvåpenet til Ålesund

 

L♥ve Kristine

8 kommentarer

Ine Therese <3

20.05.2016 kl.22:28

aww stakar, den ene pusen min er også veldig skrptisk til både mennesker og lyder, men veldig godt hun kom tilbake , nyyydelig pus <3 kjempe fine bilder :)

kristinerosok

21.05.2016 kl.04:58

Ine Therese: Ja - jeg var så bekymret når hun var borte. Tenkte bare på hvor redd hun måtte være uten oss (tryggheten) rundt seg.

Takk takk :) Ja, hun er ei skikkelig skjønning :)

Mathilde Oddekalv

20.05.2016 kl.22:29

Ååå så fint dere fant hun <3

kristinerosok

21.05.2016 kl.04:58

Mathilde Oddekalv: MHM - så utrolig lettet og lykkelig over å få henne tilbake <3

annebe

21.05.2016 kl.10:09

Skjønner godt at du ble urolig da, bra den kom til rette ,selv om det tok lang tid...

Så mange flotte bilder her og du var jo veldig fin da :)) Kos deg med lørdagen :)))

kristinerosok

21.05.2016 kl.20:03

annebe: Takk takk :) Kos deg masse i helgen du å :)

Benedicte Arntzen

21.05.2016 kl.11:19

godt det ordnet seg!! <3

kristinerosok

21.05.2016 kl.20:03

Benedicte Arntzen: MHM - virkelig en lettelse å få henne tilbake <3

Skriv en ny kommentar





hits